Hva er stalking?

 

Mange ulike handlinger kan inngå i adferd som beskrives som «stalking». Fellestrekket ved handlingene er at de innebærer gjentatt oppmerksomhet rettet mot en person som ikke ønsker denne oppmerksomheten. I Kjersti Naruds bok «Vold mot kvinner» (2014) vises det til at «stalking» kan defineres slik: «En partskonstellasjon der en person utsetter en annen for gjentatt, uønsket påtrengende atferd og kommunikasjon.» «Personforfølgelse» er i loven brukt som det norske begrep for «stalking».

Personforfølgelse – eller stalking – ble gjort straffbar etter en egen straffebestemmelse i mai 2016. Loven trådte i kraft 1. juli 2016.

Foruten en presisering i bestemmelsen om hensynsløs adferd i straffeloven § 266, er det inntatt en skjerpende bestemmelse i § 266a:

«Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.»

Fra Store Norske leksikon

 

Er stalking straffbart?

 

Ja. Stalking er straffbart, og har en egen bestemmelse i straffeloven.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

 

Hvor utbredt/vanlig er stalking?

 

Undersøkelser viser at Norge ligger på samme nivå som de fleste andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Det vil si at 1 av 6 jenter og 1 av 19 menn opplever stalking i løpet av livet. Varighet og intensitet kan variere sterkt.

 

Hvem stalker?

​

Det er dessverre ingen klar stalkerprofil, men vi deler gjerne stalkerne inn i tre hovedgrupper (det finnes også en rekke subkategorier i disse gruppene).

​

Familiestalkeren

Kommer fra et forhold med den stalkingutsatte, og sliter med å slippe taket. Dette gjelder ikke bare i kjærlighetsforhold, men også i jobbsammenheng. Felles for disse er at de ikke klarer å slippe taket, og har store problemer med å håndtere avvisninger og tap. Disse utgjør ca 70% av tilfellene.

​

Bekjentskapsstalkeren

Denne ønsker et forhold til den stalkingutsatte, og oppfattes i alle fall i starten som en litt keitete beiler. Han har ofte en litt skrudd oppfatning av det emosjonelle båndet til den stalkingutsatte, type: «Du elsker meg, men vet det bare ikke ennå…»

​

Den ukjente stalkeren

Drives ofte av sadisme og nyter sin påvirkning på den utsatte – særlig når dette gir en synlig respons, som frykt og redsel.

De aller fleste stalkere er menn og de aller fleste stalkingutsatte er kvinner. Det antas at kun 10% av stalkerne er kvinner, men her er det mørketall, da menn ofte oppfatter all kontakt og oppmerksomhet som positiv, helt til det er langt forbi normal atferd.

 

Er stalking farlig?

 

Ja! Rundt 20 % av sakene involverer vold – og langt flere trusler. Ca 2 % av stalkingsaker ender med drap. Stalkingatferden oppleves dessuten som såpass plagsom og invaderende at den som utsettes ofte utvikler en eller annen form for stresslidelse. Dette tallet kan være så høyt som 50-60 %.